Rv 7 og villrein i spørretimen

Dette er kva som vart sagt frå spørjar og statsråd:

Per Rune Henriksen (A) [12:32:02]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål: 
«Hvordan vil statsråden sikre at det nødvendige hensynet til den nå globalt truede arten villrein, og behovet arten har for store barrierefrie leveområder på Hardangervidda, blir ivaretatt i spørsmålet om veiforbindelsene øst-vest?» 

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:32:23]: Takk for spørsmålet. 
Det er et av de mange viktige hensyn en skal ivareta både når en bygger veiprosjekt enkeltvis, og ikke minst når en ser på helheten i øst–vest-forbindelsene. Jeg varslet for ca. halvannet–to år siden at vi ikke måtte se på fire–fem hovedveier øst–vest, men kanalisere investeringene våre på en eller to strekninger, slik at vi bruker penger for å redusere reisetid. Så gjør vi en eller to veier raskere og bedre enn de andre, slik at tungtrafikken, hovedtrafikken, velger de traseene istedenfor at den sprer seg tynt utover. 

Så sa jeg samtidig at det betyr at alle veistrekningene som vi har i dag, også har gode, viktige lokale og regionale formål der vi må ivareta trafikksikkerhet, skredsikring, oppetid o.l., som gjør at de ikke skal bli glemt, men det er gjerne ikke der en bruker pengene for å redusere reisetiden. 

Basert på det ble det satt i gang flere utredninger. En av dem var en såkalt konseptvalgutredning og gjelder forbindelsene mellom Østlandet og Vestlandet. I den anbefalte Vegvesenet at vi skisserte to hovedveier. Den ene er E134, og den andre er rv. 52 over Hemsedal, som inkluderer deler av E16 og deler av rv. 7. For Hardangervidda innebar denne prioriteringen at Vegvesenet ikke anbefalte utbygging av en lang tunnel der siden det ikke skulle være en hovedtrasé, men de mente at det burde være noen mindre utbedringer for å ivareta bl.a. reiseliv og villrein. Dette ble mer utdypet i konseptvalgutredningen for rv. 7, som er den som går over Hardangervidda, og der ble utfordringene med villreinen på Hardangervidda behandlet. Vegvesenet konkluderte med at en burde bygge en kortere tunnel der, Dyranuttunnelen, som trolig ville løse villreinproblematikken på en tilfredsstillende måte. Det er en tunnel på rundt 6 km. 

Dette er noe av det som vi jobber videre med, og vi ser på helheten når vi jobber med Nasjonal transportplan. Vi må se på hvordan en tunnelløsning, kort eller lang, vil sørge for at en i hvert fall reduserer de problemet som er, og klarer å ivareta framkommeligheten for trafikantene, men ikke minst villreinartens behov for rav og bevegelsesområde. Det synes jeg som sagt er ivaretatt på en god måte i den jobben som Vegvesenet har gjort. 

Per Rune Henriksen (A) [12:34:54]: Takk for svaret. 
Om vi ser på de ressursene som fattige land i Øst- og Sør-Afrika f.eks. bruker på å ta vare på truede arter som elefant og neshorn, er det ganske forstemmende å se hvor lavt våre internasjonale forpliktelser mht. vern av villrein, blir vektet når viktige veivalg skal tas. Nå som villreinen er oppført som globalt truet art av Verdens naturvernunion, noe som skjedde i august i år, er ikke statsråden da enig i at hensynet til villreinen må vektes høyere når det endelige veivalg skal gjøres? Da minner jeg om at all naturfaglig ekspertise peker på lang tunell som det gode tiltaket, i og med at færre og kortere tuneller faktisk åpner opp for mer menneskelig aktivitet i de områdene hvor villreinen helst skulle ha krysset rv. 7 for å få tilgang til beiteområder som faktisk utgjør en femtedel av området. 

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:35:55]: I alle veiprosjekter er det mange ulike hensyn som skal avveies og ivaretas. Det handler også om hvor mye penger en skal bruke på hvilke strekninger. Vi har sagt at E134 er den ene av de to viktigste strekningene når det gjelder reisetidsreduksjon. Der vil det være behov for betydelige investeringer. Hvis en sier at en av de veistrekningene som Vegvesenet har anbefalt ikke skal være hovedstrekning, allikevel skal ha noen av de største investeringene, men man skal egentlig ikke legge til rette for mer trafikk, da ender man opp med at man ikke nødvendigvis ivaretar de totale verken miljøinteressene eller transportinteressene. Dette er noe av det vi må avveie mot hverandre i arbeidet med Nasjonal transportplan. Nå er det under gjennomføring en såkalt kvalitetssikringsrapport 1 og en høring og konseptvalgutredningen som går på strekningen Gol–Voss, og det er naturlig at vi ser på de innspillene som kommer der, før vi gjør endelige konkluderinger. Men jeg tror også det er viktig for alle politikere som etterlyser tiltak på sine områder, at de også sier hvilke prosjekter de vil prioritere bort fra andre veistrekninger, sånn som jeg opplever at representanten Henriksen tar til orde for her. 

Per Rune Henriksen (A) [12:37:02]: Det leder meg inn på det som er mitt neste spørsmål i dette, alternativ K3 i konseptvalgutredningen for rv. 7. Det handler om lang tunell, og det er det som gir ferdsel for villrein. Men det har en investeringskostnad på 8,1 mrd. kr, og det er uten tvil det alternativet som vil gi villreinen de vilkårene som villreinen må ha på Hardangervidda i dag. Hvor stor mener statsråden muligheten er for at regjeringen vil legge fram forslag om bygging av en sånn lang tunell, når rv. 7 ikke får status som hovedsamband øst-vest? 

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:37:47]: Noe av effekten hvis man legger mer av tungtrafikken over på E134, er at man også avlaster rv. 7 i forhold til trafikk, og det vil også avlaste i forhold noe av problematikken som man opplever for villreinen. 
Så registrerer jeg også at Vegvesenet selv mener at den korte tunellen de har foreslått, vil være tilstrekkelig for å imøtekomme de behovene som villreinen har. Der oppfatter jeg at representanten Henriksen har et annet syn, er villig til å bruke mer penger på dette. Det betyr at det er mindre penger til å løse andre utfordringer, og det er en del av den helhetlige prioriteringen vi må gjøre.