Geiteryggtunnelen ferdig.

Torsdag skal det vera beredskapsøving i Geiteryggtunnelen for blant anna å prøve ut det nye utstyret som er montert der som ein del av opprustinga.

Litt om Geiteryggtunnelens historie og de arbeidene som nå har blitt utført.

Geiteryggtunnelen ble åpnet i 1974. Tunnelen ble bygget av Geiteryggen Tunnelselskap AL. Åpningen av tunnelen innebar også at en gammel drøm om vegforbindelse mellom Hol og Aurland var oppfylt.

Tunnelen er 3280 m lang og er dermed blant de lengre i Norge. Vestre ende av tunnelen ligger 1160 m.o.h. Den er dermed også den høyest beliggende vegtunnel i det offentlige vegnettet i Nord-Europa.

Status som riksveg
Vegen mellom Hol- og Aurland ble tatt opp som riksveg i 1985. Det er tilsammen 12 tunneler på strekningen: 11 i Sogn og Fjordane og 1 i Buskerud, Geiteryggtunnelen. Samlet tunnellengde på den 94 km lange strekningen, mellom Hagafoss i Hol og Fossheim i Aurland, er 17, 5 km. Straks etter at strekningen ble en del av riksvegnettet, ble de første utbedringsarbeidene utført i Geiteryggtunnelen, bla. med nye kuldeporter. Tunnelen ble oppgradert ytterligere i 1991, forut for åpningen av den fergefrie forbindelsen mellom Oslo og Bergen gjennom Gudvangatunnelen.

Populær turistveg
Gjennomsnittlig døgntrafikk på årsbasis nå er ca. 350 kjøretøy. Det er en god del helgetrafikk. Vegen er en populær og attraktiv turistveg om sommeren. Fra tid til annet oppstår også situasjoner (vinterforhold, flom, andre hendelser) på det overordnede vegnettet (rv. 7, E16, rv. 52) hvor fv. 50 er en viktig alternativ rute.

Litt om hva som er gjort av utbedringsarbeider
Utbedringsarbeidet som nå fullføres startet høsten 2013. Med unntak av oktober, november og desember, samt jule- og nyttårshelgen 2013, har tunnelen vært åpen for trafikk på dagtid, i helgene, jul/nyttår, påske og sommerferietiden. Det vesentligste av utbedringsarbeidet har skjedd som nattarbeid.

Nytt sikkerhetsutstyr
I forbindelse med rehabiliteringen har alt det gamle sikkerhetsutstyret fra 1985 og 1991 blitt skiftet ut. Utstyret var utslitt og sterkt preget av tidens tann (korrosjon osv.) Utstyret oppfylte heller ikke dagens sikkerhetskrav.

Strømtilførsel
Strømforsyningen til tunnelen har også blitt forbedret. I nye rom inne i tunnelen er det bygget 3 nye tekniske bygg som blir forsynt fra Hallingdal kraftnett, via hver sin nye transformator.
Tunnelen er utstyrt med et anlegg for avbruddsfri strømforsyning i minst 1 time, for drift av de mest kritiske nødsystemene (radiosystem, nødbelysning, rømningslys, bommer, kuldeporter, variable skilt). Nettoperatørene på mobiltelefon og nødnett har egne nødstrømsystemer med lengre driftstid.
Kuldeportene med sidedør kan fortsatt åpnes og lukkes manuelt derom teknikken svikter.

Ventilasjon
Ventilasjonssystemet har blitt helt fornyet og tilpasset dagens krav. 10 nye ventilatorer er på plass – med en samlet skyvkraft på opptil 20 tonn. Ventilasjonssystemet styres av det automatiske sikkerhets- og styringssystemet i tunnelen ut fra data om luftkvalitet som innhentes fra 5 målestasjoner. Styringen av ventilasjonen kan også styre kuldeportene. (Se også nedenfor.)

Belysning
Lysanlegget i tunnelen er også helt nytt. Belysningen i inngangssonene styres av lysnivået ute. På tider med lav trafikk vil lysanlegget bli styrt av kjøretøy. Det vil også være mulig for syklister å be om ekstra lys i tunnelen via trykknapper på synlige tavler i begge ender og midt i tunnelen. Hver 5 lysarmatur har også funksjon som nødlys. Dette fortsetter å lyse minst en time etter at strømforsyningen til tunnelen eventuelt har blitt brutt.

Sikkerhet ved brann
Brannvesenet kan styre både belysning og brannventilasjon fra et nødstyreskap utenfor hver ende av tunnelen. Dersom Brannvesenet mener det er nødvendig, kan de ved en brann snu ventilasjonsretningen i tunnelen. I utgangspunktet skjer ventilasjon vestover pga. høydeforskjellen.

Rømningslys
I en nødsituasjon tennes rømningslys langs tunnelveggen. Disse er montert for hver 25. m. gjennom hele tunnelen. I tillegg er det ved hvert rømningslys angitt hvor langt det er til hver ende av tunnelen.

Flere nisjer i tunnelen
Ved hvert av de tre tekniske byggene er det bygd kombinerte service – og havarinisjer. Disse kan også brukes som møteplasser for store kjøretøyer.
Midt i tunnelen er det også bygd en nisje hvor det er mulig å snu. Det ligger også til rette for at brøytebiler ved behov kan snu i denne nisjen. Ved en eventuell nødsituasjon kan det bli tent et skilt her som anbefaler trafikantene å snu og kjøre ut av tunnelen.

Videoovervåking og nødstasjoner
Statens vegvesen har montert 9 videokameraer for overvåkning av sikkerhetsviktige installasjoner i tunnelen: Bommer, kuldeporter og snunisjen midt i tunnelen.
Vegvesenet har også installert 19 nødstasjoner, hver med nødtelefon og 2 brannslokkingsapparater. Ved hjelp av nødtelefonen kan trafikantene komme i forbindelse med Statens vegvesens døgnbemannede vegtrafikksentral i Porsgrunn.

Begrenset hastighet
Siden tunnelen er utstyrt med kuldeporter utløser dette en del krav til sikkerhet. Portene er kjøretøystyrt og trafikk gjennom portene blir regulert ved hjelp av signallys. Signalet blir ikke grønt før porten er helt oppe. Ved behov for ventilasjon blir portene åpnet før viftene startes.
På grunn av at tunnelen har begrenset høyde og bredde, er tillatt hastighet til vanlig 70 km/t. Største tillatte høyde på kjøretøyer er 4,0 m.
I vintersesongen er største tillatte hastighet i tunnelen 50 km/t i inngangspartiene og ved portområdene i hver ende av tunnelen. Dersom det er aktivitet i snunisjen midt i tunnelen, vil hastigheten i denne delen også bli satt ned til 50 km/t over en lengde på 500 m.

Nytt radiosystem
Statens vegvesen har også installert nytt radiosystem i tunnelen.
Vegtrafikksentralen kan snakke til trafikanter i tunnelen via FM og DAB+.
Siden FM-nettet snart skal legges ned har vi avgrenset radiosystemet til bare å kringkaste FM (NRK P1) i tunnelen.
DAB-dekningen i dette området er ikke tilfredsstillende på nåværende tidspunkt, men radiosystemet i tunnelen omfatter også DAB+. Så snart det er tilfredsstillende DAB-dekning vil også DAB+ kunne kringkastes i tunnelen. Vi NORKRING vil starte nye sendere i dette området i midten av mars i år, og Statens vegvesen håper dette vil bedre forholdene også ved Geiteryggtunnelen.

Nødnett og mobildekning
Statens vegvesen har lagt til rette for installasjon av nødnett i tunnelen, men nødnettdekningen har i dag en del svake dekningsområder i denne delen av Hol/Aurland, bla. ved endene av Geiteryggtunnelen. Nødnett ventes installert i løpet av sommeren som kommer.
Telenor Mobil har nå skiftet ut mobiltelefonsystemet i tunnelen med helt ny installasjon etter 4G-standard.

Sikkerhetsgodkjenning
Vi forventer at tunnelen blir sikkerhetsgodkjent en av de nærmeste dagene.
Da vil alt gammelt utstyr i tunnelen bli demontert og deponert som avfall,

Fuktsikring
I tillegg til den sikkerhetsoppgraderingen som har skjedd i tunnelen, vil trafikantene også merke at tunnelen har blitt vesentlig tørrere. Tilstanden på den gamle fuktsikringen viste seg å være dårligere enn antatt. På steder der det tidligere var rennende vann fra taket har Statens vegvesen erstattet den gamle fuktsikringen med en ny av PE-skum. Vi har dekt PE-skummet med fiberbetong for å beskytte det mot brann.

Teller antall kjøretøyer
Statens vegvesen har et fast tellepunkt i Geiteryggtunnelen. Dette har vært ute av drift i perioder pga. arbeidene i tunnene. Tellepunktet har nå blitt flyttet til et nytt punkt lenger inne i tunnene. Tellepunktet kan i tillegg til å telle antall kjøretøyer, nå også samle bedre data om hastighetsnivået i tunnelen.