”Merry Christmas”

Mitt første møte med det norske Amerika er et 35 år gammelt juleminne. Det er som oversetter av julekort for Besta. Kortene kom fra tante Gida og søskenbarnet Willie i Ulen, Minnesota……
Kultur
Rita Stavn
Publisert : 16.10.2008 21:41

Tre flåværinger på Syverson-farmen i Ulen sommeren 2007. Magne Akervold, Willie Matson (Ulen) og Hans Bekken.
Mitt første møte med det norske Amerika er et 35 år gammelt juleminne. Det er som oversetter av julekort for Besta. Kortene kom fra tante Gida og søskenbarnet Willie i Ulen, Minnesota……

Bestemor sin bestefar utvandra i 1883 fra Flå til Ulen.16 år gamle vesle Ola og broren Syver som er 4 år eldre, ankommer Port of New York med S.S Girser of Copenhagen and Christiania den 2 juni 1883 med 3 stykker bagasje. Den yngste har en – den eldste to.
Det hadde da bodd immigranter i Ulen siden 1871, og brødrene regnes som ferskinger på nybrottsarbeid sjøl om Ulen fortsatt ikke har fått bystatus og jernbane. Dette skjer først i 1886. 

De første var fra Flå.
Ole Olsen Ulen er den første (1871) som bosetter seg i det som seinere skal bli Ulen by. De to første vintrene bor han i en jordkjeller ved elva Wild Rice River. Den første vinteren er han aleine. Sannsynligvis ikke helt aleine hele tiden, siden dette er indianernes land. Dette har nok vært et fredelig samkvem. Sjøl etter intens leiting i ”Ulen historie bok” for de første 100 åra, så skrives det ikke annet der enn at forholdet har vært fredelig mellom innvandrer og indianer.

Neste sommer (1872) kommer kona Torgun og døtrene Anne, Gunhild og Randi med familier. De tar land ved elva der det er god tilgang på vann, og dessuten det eneste stedet der det er skog til brensel og husbygging.

Ole og Torgun Ulen kom til USA allerede i 1851. De slår seg først ned ilag med andre bosettere i Rock Prairie, seinere i Spring Grove og Decorah. De to har dermed hatt 20 års erfaring å bygge på når de fant sitt nye landområde – Ulen. Familien var fra Flå, og det skulle komme mange flåværinger etter til Ulen, men også nesninger og golinger.

(Bilde: Den eldste kirkegården i Ulen ligger i et stille skogholt like ved elva. Den dagen vi var der, var det bare høglytt fuglekvitter som brøt stillheten. Foto: Ole Johnny Stavn)                                  


Tippoldefar min Vesle Ola.
En mannsalder etter oversetter jobben skal jeg endelig til Ulen hvor tippoldefar vesle Ola kom som 16 åring. Jeg er så utrolig heldig at Besta`s søskenbarn Willy Matsen, og to av hennes tremenninger David og Don Hilde er guider. Mark (David`s sønn) er bl.a. tålmodig sjåfør. Bedre kan det ikke bli.

Før rundturen i de forskjellige ”township`ene” hvor mine slektninger har hatt sine farmer, står det imidlertid kafébesøk på timeplanen.

(Bilde: Tippoldefar vesle Ola Hilde (f. 1867), fru Oline (f. 1871) og barna Helmer og Christopher. Tatt ca 1898. Foto: privat)

 

 

Besøket på Ulen kafé
blir sannsynligvis mitt merkeligste kafébesøk noensinne. David har gått i forvegen, og varslet at det er nordmenn på veg. Midt på dagen er kafeen et samlingssted for pensjonister, og det høver seg med en helsingsrunde. Med et så snakker ”alle” norsk, og mange er mi tjukkeste slekt. Det er ikke til å komme i fra at det varmer et hallinghjerte!

(Bilde: På mitt første besøk på Ulen kafé blir jeg så overrumplet at verken opptaksmaskin eller fotoapparat står på ”record” så bildet er fra mitt andre besøk... Fra venstre: David Hilde, Don Hilde, Knut Medhus, Willie Matson, Mark Hilde, Inger Margrethe Medhus og Ole Johnny Stavn) 

Hvor mange ganger har ikke andre fortalt om den store rikdom det er å bli kjent med USA slektninger… David og Don har jeg kjent siden år 2000, hatt sporadisk kontakt med siden, men det er nå når jeg står der på Ulen kafé jeg skjønner hvor nært det er. Det var akkurat hit de reiste Hilde, Renslo og Halgrimson brødrene fra Flå. Tantegutt Ole Johnny og jeg er her 125 år etterpå - vi skal være i spora etter tippoldefar!
 


Ved gravsteinen til vesle Ola og Oline på Jevnaker Cemetery.

I det sjette programmet i USA serien forteller David J. Hilde om den lille byen med flåværinger som geografisk ligger like ved Fargo i Minnesota. David snakker halling minst like godt som meg sjøl. Hvordan det går an, får du vite i den neste lille artikkelen i serien. Vi skal også i neste program være i Ulen. Da er det museumsbesøk, og farmer som står for tur.

 Programmet sendes fredag kl 22.30.

PS! Jeg vet at Willie vil protestere høglydt på starten av denne lille artikkelen. Han skrev nemlig korta sine på norsk! Det får gå som ”kunstnerisk frihet” siden det her blir retta opp.








Publisert med Visto CMS News Edition   |   Nettverk levert av Transdata AS